Kunstkritikk

26.05.05

Opptur på avgangsutstillingene

Av Truls Ramberg


Etter den siste tidens debatter om tilstanden på de norske kunstakademiene, kan det være på tide å se hva studentene produserer kunstnerisk sett. Vår anmelder har sett alle tre avgangsutstillingene, og mener Oslo-utstillingen virker som den mest vitale.






























Videoarbeider
Blant de mest interessante enkeltverkene på årets avgangsutstillinger finner vi en rekke videoarbeider. Marte Volds videoinstallasjoner på Stenersenmuseet er et godt eksempel, ikke minst den tredelte videoprojeksjonen Me and A Dad, hvor kunstneren beskriver et fiktivt brudd med en tidligere kjæreste. I videoen møter vi en kokett og til dels flørtende karakter i intime og avslørende situasjoner, som for eksempel mens hun gjør gymnastikk på en sofa eller mens hun poserer i kampsportstillinger på en holme, iført slåbrok og med et skjerf som pannebånd. De krampeaktige forsøkene på å påkalle omverdens oppmerksomhet og anerkjennelse tematiserer på en humoristisk måte ønsket om å kapre en plass i rampelyset – ovenfor medmennesker, men indirekte også i kunstverdenen. Gjennom fokuset på roller og posering oppleves dette arbeidet dessuten som en kommentar til hvordan virkeligheten fremstilles gjennom de fleste massemedier.
Dette litt oppstilte og poserende uttrykket finner vi igjen i Bård Asks videoinstallasjon på Bergen Kunsthall. Filmen viser syngende sølvgutter, filmet én og én, i hvite Lacoste-skjorter mot en himmelblå bakgrunn. Skjønnheten er slående, men bildene er samtidig glossy og overfladiske og virker konstruerte. Asks arbeider sår tvil om denne drømmevisjonen er oppriktig eller om den er klippet ut fra trendmagasiner eller TV-serier.

      BackHome.html